Det radikale h\u00e5pet<\/p>\n
<\/p>\n
I had, at this time, a sharp apprehension not of what it was like to be old but of what it was like to open the door to the stranger and find that the stranger did indeed have the knife. In a few lines of dialogue in a neurologist<\/em>\u2019s office in Beverly Hills, the improbable had become probable, the norm: things which happened only to other people could in fact happen to me. I could be struck by lightning, could dare to eat a peach and be poisoned by cyanide in the stone. The startling fact was this: my body was offering a precise physiological equivalent to what had been going on in my mind.<\/em><\/p>\n Joan Didion, The White Album<\/em><\/p>\n For noen dager siden. Under en middag.<\/p>\n <\/p>\n Vi hadde ikke sett hverandre p\u00e5 lenge, men uavhengig av hverandre hadde nesten alle sett videoen som hadde sirkulert p\u00e5 nettet de siste par dagene. De fleste trodde det var en fake, men noen mente det var et faktisk politisk innspill i en debatt de snublet i ordene n\u00e5r de skulle beskrive.<\/p>\n <\/p>\n F\u00f8rst s\u00e5 man en oppr\u00f8rt mannlig passasjer snakke med kabinpersonalet p\u00e5 et fly. En flyvertinne lente seg over ham for bedre \u00e5 h\u00f8re hva han sa. S\u00e5 s\u00e5 man en kvinnelig passasjer som insisterte p\u00e5 at hun m\u00e5tte f\u00e5 lov til \u00e5 amme babyen sin p\u00e5 flyet. Mobilkameraet beveget seg tilbake til den mannlige passasjeren.<\/p>\n <\/p>\n \u2013 Det er en katt.<\/p>\n <\/p>\n Sa han.<\/p>\n <\/p>\n \u2013 Be henne ta av pleddet. Det er en katt.<\/p>\n <\/p>\n Kvinnen som ammet fortsatte \u00e5 insistere p\u00e5 sin rett til \u00e5 amme.<\/p>\n <\/p>\n Den oppr\u00f8rte passasjeren fremholdt at den retten ikke gjaldt katter.<\/p>\n <\/p>\n slutten av videoen gikk den kvinnelige passasjeren med p\u00e5 \u00e5 ta bort teppet. Gr\u00e5 pels kom til syne, f\u00f8r videoen abrupt ble avsluttet med en innzooming p\u00e5 kattens \u00f8yne. I en uventet\u00a0 var det to blanke knapper der \u00f8ynene skulle v\u00e6rt, og pelsen, som i korte glimt fremstod som ekte, kunne man n\u00e5 se at var \u00a0falsk.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n For 6 m\u00e5neder siden. P\u00e5 nevrologisk avdeling.<\/p>\n <\/p>\n Fordi jeg hadde kommet fra utlandet, n\u00e6rmere bestemt fra Berlin, der jeg bor, ble det holdt et ekstraordin\u00e6rt m\u00f8te. Der bestemte legene at de ville plassere meg i isolat. Teknisk sett var jeg ikke i karantene, men fordi vi tidsmessig var s\u00e5 n\u00e6r et punkt i pandemien der jeg ville ha v\u00e6rt det, falt avgj\u00f8relsen likevel slik.<\/p>\n <\/p>\n F\u00f8rst ble jeg plassert p\u00e5 et rom uten bad. En stol der jeg kunne gj\u00f8re det man n\u00e5r man skriver om s\u00e5nt kaller sitt forn\u00f8dne, det jeg senere, p\u00e5 sykehus i Berlin, l\u00e6rte \u00e5 kalle Stuhlgang, <\/em>\u00ab\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 stolen\u00bb, ble satt midt i rommet. N\u00e5r det s\u00e5 kom damer i gul smittevernbekledning, for det var alltid damer, for \u00e5 t\u00f8mme stolen, fors\u00f8kte jeg \u00e5 unnskylde meg, saktere og flere ganger enn jeg ville gjort om ikke norsken deres hadde v\u00e6rt mangelfull. Jeg ville ikke bare beklage at jeg var der jeg var, men ogs\u00e5 at de var der de var. Mer egoistisk kan man si at jeg ville heve meg over dem. Min sympati med dem kom til \u00e5 medf\u00f8re at jeg ikke lenger var den det var mest synd p\u00e5. Og jeg ville si \u2013 som barnet sier, med samme \u00e5penbare logiske brist:<\/p>\n <\/p>\n \u2013 Jeg kan klare meg selv.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Fire dager senere. P\u00e5 et enerom med bad.<\/p>\n <\/p>\n Legene fortalte meg at de p\u00e5 begge sider av hjernen hadde funnet mangfoldige skader, det de kalte lesjoner. Dette bekreftet mistanken de til n\u00e5 ikke hadde delt med meg om at synsforstyrrelsene jeg hadde, opplevelsen av at alt beveget seg, ogs\u00e5 n\u00e5r jeg stod stille, skyldtes MS. De fortalte meg ikke mer om sykdommen enn at den er degenererende og uforutsigbar, og at det ikke finnes noen kur.<\/p>\n <\/p>\n \u2013 Men det er ikke lenger som for 30 \u00e5r siden.<\/p>\n <\/p>\n Sa en av legene, som ikke var mye eldre enn meg, og som derfor burde vite at jeg ikke husker hvordan ting var for 30 \u00e5r siden, utover at modelerkitten ikke som i dag m\u00e5tte pakkes inn etter bruk. Den gangen t\u00f8rket den aldri ut.<\/p>\n <\/p>\n \u2013 Du.<\/p>\n <\/p>\n Sa legen.<\/p>\n <\/p>\n \u2013 Du kan ha et vanlig liv.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Dag og natt. I Berlin.<\/p>\n <\/p>\n Gjennom gatene sykler bud med kvadratiske kasser, store nok til \u00e5 plassere en stabel med pizzakartonger i og fortsatt kunne lukkes med glidel\u00e5s bakfra. De stikker lenger ut fra ryggen enn noen sekk jeg noensinne har hatt. Budene stopper sjelden hos meg. Jeg kan telle gangene de har v\u00e6rt her p\u00e5 \u00e9n h\u00e5nd. Trass i at det ofte er mer krevende for meg enn for mange andre \u00e5 g\u00e5 ut, \u00e5 vente, \u00e5 st\u00e5, med f\u00f8ttene en hoftebredde fra hverandre for bedre balanse, som jeg har l\u00e6rt hos fysioterapeuten, vil jeg ikke bruke den slags leveringstjenester.<\/p>\n <\/p>\n Det at jeg er en av dem som andre er glad de ikke er, gj\u00f8r avstanden mindre mellom meg og de som sykler rundt uten rettigheter i fall forhjulet skulle forvirre seg ned i et trikkespor og pizzaene spres som syklistens lemmer utover veiene de sykler p\u00e5. Og slik det ikke hjelper deres \u00f8konomiske situasjon, deres rettigheter til sykepenger, foreldrepenger eller mulighet til \u00e5 f\u00e5 l\u00e5n i banken hvis de vil kj\u00f8pe bolig, \u00e5 sykle overtid, hjelper det heller ikke meg \u00e5 kj\u00f8pe ferdiglaget smoothie med spirulina p\u00e5 butikken der de selger \u00f8kologiske gr\u00f8nnsaker, hvis jeg vil unng\u00e5 nye lesjoner, nye skader i ryggmargen og i hjernen, nye lammelser i nye kroppsdeler.<\/p>\n <\/p>\n Det hjelper heller ikke \u00e5 lage smoothien selv.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n For mange \u00e5r siden. I en annen by.<\/p>\n <\/p>\n Jeg sov over hos en kunstner som siden har blitt verdenskjent for sin estetiske sans. Hun bodde sammen med kj\u00e6resten sin, en tidligere verdensmester i innend\u00f8rs rollerblading, og datteren, som de oppdro sammen. Jeg sov i datterens seng. Fordi jeg kom sent og hun m\u00e5tte legge seg f\u00f8r jeg kom, hadde hun blitt lovet at hun skulle f\u00e5 lov til \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 rommet sitt og se p\u00e5 meg hvis jeg fortsatt sov n\u00e5r hun m\u00e5tte g\u00e5 til skolen.<\/p>\n <\/p>\n Senere, da jeg og moren spiste frokost sammen ved kj\u00f8kkenbordet hun selv hadde bygget, fortalte hun meg at alt datteren \u00f8nsket seg var masseproduserte m\u00f8bler fra IKEA.<\/p>\n <\/p>\n Alt hun \u00f8nsket seg var et vanlig hjem.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n For en m\u00e5ned siden. P\u00e5 sykehuset.<\/p>\n <\/p>\n Legen er opptatt av at prismet som skal klistres over h\u00f8yre glass p\u00e5 brillene jeg bruker, og som kanskje vil gj\u00f8re det enklere for meg \u00e5 se, vil v\u00e6re synlig for andre.<\/p>\n <\/p>\n \u2013 Alle vil kunne se det.<\/p>\n <\/p>\n Sier hun.<\/p>\n <\/p>\n Jeg svarer med \u00e5 sp\u00f8rre om jeg vil kunne se bedre med det.<\/p>\n <\/p>\n \u2013 Sannsynligvis.<\/p>\n <\/p>\n Svarer hun, f\u00f8r hun legger til at kollegene mine p\u00e5 jobben vil kunne se det.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Svarer jeg, og sp\u00f8r igjen, i tilfelle jeg har misforst\u00e5tt noe, om det stemmer at jeg lettere vil kunne krysse gaten alene med dette prismet.<\/p>\n <\/p>\n \u2013 Sannsynligvis.<\/p>\n <\/p>\n Svarer hun, f\u00f8r hun ogs\u00e5 legger til at ikke bare familien, men ogs\u00e5 vennene mine vil kunne se prismet.<\/p>\n <\/p>\n Legen, som jeg oppfatter som erfaren og omsorgsfull, repeterer nok en gang, i s\u00e5 forsiktige ordelag hun kan, at jeg b\u00f8r overveie hva som vil hemme meg mest: Det \u00e5 ha problemer med \u00e5 bevege meg i det offentlige rom, eller det \u00e5 se ut som om jeg har problemer med \u00e5 bevege meg i det offentlige rom.<\/p>\n Hver dag. N\u00e5r jeg g\u00e5r ut.<\/p>\n <\/p>\n Fordi jeg f\u00f8r eller senere kommer til \u00e5 beg\u00e5 en feil som f\u00e5r andre til \u00e5 forst\u00e5 at jeg ikke er en av dem, gj\u00f8r jeg s\u00e5 mange ting som mulig s\u00e5 likt s\u00e5 mange andre som mulig som jeg kan. Jeg g\u00e5r i lyse jeans. Jeg har en skjorte med utringning, men ikke for mye utringning. H\u00e5ret mitt er klippet i en frisyre som er praktisk, men ikke for praktisk. Jeg bruker hansker med stoff ytterst p\u00e5 fingrene i et materiale som lar meg bruke en smarttelefon uten \u00e5 ta dem av, selv om det er noe jeg aldri gj\u00f8r, og selv om jeg helst vil bruke votter. Fingrene holder seg varmere n\u00e5r de kan v\u00e6re n\u00e6r hverandre. Jeg har memorert de tre beste kvinnelige og de tre beste mannlige skil\u00f8perne i Norge. Jeg drikker kaffe.<\/p>\n <\/p>\n Hvis noen sp\u00f8r hva jeg har gjort i helgen, kan jeg v\u00e6re \u00e6rlig og svare at jeg ikke gjorde noe, men da m\u00e5 jeg smile, helst le.<\/p>\n <\/p>\n Jeg har det ikke morsomt.<\/p>\n For 7 m\u00e5neder siden. Hjemme.<\/p>\n <\/p>\n Barnet kan enn\u00e5 ikke sykle. Det er ikke fordi han ikke er gammel nok, eller fordi ingen har l\u00f8pt bak ham og st\u00f8ttet opp en vinglete sykkel, det er fordi han er redd. I fire \u00e5r har jeg fors\u00f8kt \u00e5 l\u00e6re ham \u00e5 knuse egg. Det er overraskende hvor sterkt et barn kan insistere p\u00e5 \u00e5 ikke gj\u00f8re noe det ikke vil. Barnet vil kun gj\u00f8re det han allerede kan. S\u00e5nn har det alltid v\u00e6rt. Sist han knuste egg, fikk han egg p\u00e5 h\u00e5nden og begynte \u00e5 gr\u00e5te. Det var ikke min intensjon \u00e5 rulle med \u00f8ynene, men det var det jeg gjorde. Dagen etter, da jeg spurte om han hadde l\u00e6rt noe p\u00e5 skolen, var f\u00f8rste gang jeg s\u00e5 ham gj\u00f8re det samme. Som en ten\u00e5ring rullet han \u00f8ynene f\u00f8rst mot taket, f\u00f8r han sank sammen p\u00e5 stolen med knekk i ryggen og s\u00e5 bort fra meg.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n P\u00e5 rutinekontroll. P\u00e5 nevrologisk avdeling.<\/p>\n <\/p>\n I brosjyrene p\u00e5 venterommet er det bilder av smilende ansikter, blonde kvinner, kledd i lyse jeans, skjorter med utringning, men ikke for utringet, oftest p\u00e5 en sandstrand, side om side med tabeller der sannsynligheten for tap av funksjon presenteres med samme repeterte mantra:<\/p>\n <\/p>\n Du kan ha et vanlig liv.<\/p>\n <\/p>\n Beskjeden er like tydelig som kabinpersonalets beskjed n\u00e5r de l\u00f8per gjennom midtgangen p\u00e5 et fly i d\u00e5rlige filmer:<\/p>\n <\/p>\n \u2013 Ingen grunn til panikk.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n For noen dager siden. Hos en venninne.<\/p>\n <\/p>\n Vi snakket om menn, og hun nevnte en mann hun hadde pleid \u00e5 ligge med en periode da hun studerte. En morgen, etter at han hadde overnattet, hadde hun en tidlig forelesning, og han kom bort til henne p\u00e5 universitetet med n\u00f8klene hennes etter at han ogs\u00e5 hadde st\u00e5tt opp. Hun satt sammen med et par venninner ved et bord i kantinen.<\/p>\n <\/p>\n \u2013 Du vet at han ligger med alle?<\/p>\n <\/p>\n Hadde en av venninnene sagt, da han \u00a0 g\u00e5tt.<\/p>\n <\/p>\n \u2013 Det er derfor jeg ogs\u00e5 ligger med ham.<\/p>\n <\/p>\n Hadde hun svart.<\/p>\n <\/p>\n \u2013 Alt jeg vil er \u00e5 ha et vanlig liv.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Tar du en titt p\u00e5 dette siste avsnittet, Sindre, og ser at det ikke skurrer n\u00e5r jeg har forandret til fortid i dette avsnittet? Forandret dette heller enn det MRL forsl\u00e5, men n\u00e5 er det samsvar.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n https:\/\/ordbokene.no\/bm,nn\/search?q=tvist&scope=ei<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Enig, tvist er helt fint.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n B\u00f8r v\u00e6re „var“ her.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n https:\/\/ordbokene.no\/bm,nn\/search?q=sykemeldt&scope=ei<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Enig, ingen grunn til \u00e5 rette den.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Hm, jeg lurer p\u00e5 om dette ikke blir litt for direkte..? „det jeg har mistet“ blir veldig tungt, synes det blir sterkere n\u00e5r det antydes, det at dette er noe hun ikke lenger f\u00e5r til. G\u00e5r an \u00e5 tenke p\u00e5 det, men jeg vil stemme for \u00e5 beholde det som det var.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Tilbakef\u00f8rte det.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Jeg synes „hadde“ er bedre, det stakkato er p\u00e5 en m\u00e5te en del av stilen – i positiv forstand, „var“ blir litt mykt. Men egentlig det samme, og begge er riktig.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Jeg liker at det er stakkato.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n H \/\/ O \/\/ F<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Det radikale h\u00e5pet I had, at this time, a sharp apprehension not of what it was like to be old but of what it was like to open the door to the stranger and find that the stranger did indeed have the knife. In a few lines of dialogue in a neurologist\u2019s office in […]<\/p>\n","protected":false},"featured_media":19850,"template":"","categories":[54,12],"class_list":["post-19948","stsp_text","type-stsp_text","status-publish","has-post-thumbnail","hentry","category-issue-25","category-non-fiction"],"yoast_head":"\n